En mykere Bjørk
Bjørktrær er en av mine favoritter / et av mine favorittrær. På bussen og på toget, både i Sverige og i Norge, tok jeg masse bilder av bjørketrær. Jeg opplevde også et vakkert øyeblikk i høst, da jeg var i Telemark og gikk gjennom en liten bjørkskog, mellom to fosser, på en klippe og over en innsjø. Jeg kunne ha bodd i denne skogen i en evighet.
Jeg synes bjørketrærne har en pen bark, med alle linjene deres og de rosa og hvite fargene. Den bjørken jeg er aller mest glad i er Betula Lenta. Den er vanlig å finne sør i USA, hvor har jeg bodde før. Hvis Betula Pubescens ser utadvendt (?) ut, er Betula lenta dens innadvendte kusine: Den gjemmer seg nemlig i skyggen av de dype skogene. Den sprer seg ikke så bredt og den har få blader. Barken til Betula Lenta er svært mørk, men den er ikke svart, dog har den litt mindre linjer en vanlig. Det flotteste med den er den deilige lukten, en lukt som ligner krypberglynger (?), det vil si små planter med røde bær som hører til på skogbakkene.
Vi kaller Betula Lenta en søt bjørk, svart bjørk eller kirsebæraktig bjørk, men på norsk kalles den sukkerbjørk. Den er kanskje ikke så elegant som bjørktrær ellers, de jeg har jeg sett i Norge, men de har egen myk vakkerhet over seg og kan vokse høyere enn andre bjørketrær. Dessuten kan mange ting lages fra deres sap(bark?), som brus, sukkertøy, syltetøy og øl. Jeg liker å tygge på grener når jeg går på skogturer, da oppstår nemlig en av den fineste luktene vet jeg om. Som en tenåring kunne jeg tegne dem i timesvis. Jeg håper du får å se dem en gang, du også.