En Mykere Bjørk

Bjørketrær er noen av mine favoritt-trær. På bussen eller toget i Sverige og Norge tok jeg masse bilder av bjørk, og jeg hadde et vakkert øyeblikk i Telemark i høst da jeg gikk gjennom en liten bjørkeskog mellom to fosser på en klippe over en innsjø. Jeg kunne ha bodd i denne skogen i en evighet.

Mens jeg synes at den bjørken har pen bark med alle sine linjer og de rosa og de hvite fargere, er bjørken jeg er mest glad i Betula lenta, som er vanlig i sør i USA hvor jeg har bodd. Om Betula pubescens i Norge så utadvendt ut,  er Betula lenta dens innadvendte kusine, som gjemmer seg i skyggen av de dype skogene, som ikke sprer seg så bredt, men som er mye smalere, og som ikke har så mange blader. Barken til Betula lenta er endel mørkere, men ikke svart, med litt mindre linjer. Men det fineste er det en deilige lukten som kommer fra barken, en lukt som ligner krypberglyng - veldig små planter med pene røde bær som bor i helningen i skogen.

Vi kaller Betula lenta søt bjørk eller svart bjørk eller kirsebær-bjørk, men på norsk kalles den sukkerbjørk. Den er kanskje ikke så elegant som bjørktrær har jeg sett i Norge, men den har en egen, mykere vakkerhet, og kan vokse seg mye høyere, og mange ting kan lages fra dens sevje, som brus og sukkertøy (godteri) og syltetøy og øl. Jeg liker bare å tygge på grenene når jeg går på skogturer, og er glad i en av defineste luktene vet jeg om. Og brukte mange timer på å tegne dem da jeg var tenåring. Jeg håper du (også) får se dem en gang.

En mykere Bjørk

Bjørktrær er en av mine favoritter / et av mine favorittrær. På bussen og på toget, både i Sverige og i Norge, tok jeg masse bilder av bjørketrær. Jeg opplevde også et vakkert øyeblikk i høst, da jeg var i Telemark og gikk gjennom en liten bjørkskog, mellom to fosser, på en klippe og over en innsjø. Jeg kunne ha bodd i denne skogen i en evighet.

Jeg synes bjørketrærne har en pen bark, med alle linjene deres og de rosa og hvite fargene. Den bjørken jeg er aller mest glad i er Betula Lenta. Den er vanlig å finne sør i USA, hvor har jeg bodde før. Hvis Betula Pubescens ser utadvendt (?) ut, er Betula lenta dens innadvendte kusine: Den gjemmer seg nemlig i skyggen av de dype skogene. Den sprer seg ikke så bredt og den har få blader. Barken til Betula Lenta er svært mørk, men den er ikke svart, dog har den litt mindre linjer en vanlig. Det flotteste med den er den deilige lukten, en lukt som ligner krypberglynger (?), det vil si små planter med røde bær som hører til på skogbakkene.

Vi kaller Betula Lenta en søt bjørk, svart bjørk eller kirsebæraktig bjørk, men på norsk kalles den sukkerbjørk. Den er kanskje ikke så elegant som bjørktrær ellers, de jeg har jeg sett i Norge, men de har egen myk vakkerhet over seg og kan vokse høyere enn andre bjørketrær. Dessuten kan mange ting lages fra deres sap(bark?), som brus, sukkertøy, syltetøy og øl. Jeg liker å tygge på grener når jeg går på skogturer, da oppstår nemlig en av den fineste luktene vet jeg om. Som en tenåring kunne jeg tegne dem i timesvis. Jeg håper du får å se dem en gang, du også.