Lege, hjelp meg
"Lege, lege! Jeg er i smerte"
Espen må bli i mye smerte, fordi mindre det er arvolig, Nordmenn sjelden gå på lege.
"Roe ned. Hva heter du og hvordan kan Jeg hjelp deg?" Sier Legen mens han tok en penn
"Jeg er Espen. Min nese, hals, øyner, alle vondt!" Svarte Espen mens han gikk på stol og satte seg.
"Ok. La oss se hva er feil..."
Men etter ti minutten med stønnet, legen forstatt vet ikke hva var feil.
"Espen, Unnskyld, men Jeg hjelp ikke du".
"Ah, min leg?" stønnet Espen.
Igjen, legen vet ikke hva var feil. Plutselig, se hvordan Espen skalvt, han hadde en ideen.
"Espen, hvar er din familie?"
"I Poland. Jeg har ikke sett dem i fem år..."
"Espen. Kropp din er fin. Men din hjerte er ikke fin. Du er hjemlengsel. Gå hjem, Espen, på Poland."
Espen nikket, armer rykninger, og venstre.
"Doctor, doctor! I am in pain!"
Espen must be in a lot of pain, because unless its serious, a norwegian would never see a doctor.
"Calm down. Who are you and how can I help?" the doctor asked as he picked up a pen.
"I am Espen. My nose, throat, eyes, all of it hurts!" replied Espen as he took a seat.
"Ok. Let us see what is wrong..."
But after 10 minutes filled with groaning, the doctor did not know what was wrong.
"Espen, I'm sorry but I can't help you."
"Ah, my leg?" groaned Espen.
Again, the doctor did not know what was wrong. Suddenly, looking at the way Espen shook, he had an idea.
"Espen, where is your family?"
"In Poland. I haven't seen them in 5 years."
"Espen, your body is fine. Your heart is not. You are homesick. Go home, Espen, to Poland."
Espen nodded, arms shaking, and left.
(I wanted to practise writing about body parts, but I couldn't find a good excuse to write all of it out and I just started writing another short story. While it did secure what I had learnt before (in 'Bussen'), a lot of the grammar here is quite advanced and escapes my grasp. I do apologise and thank you in advance for reading through it all and helping me correct it. :) )