Første brev til venn Hei, Runar. I dag er det akkurat en måned siden vi så hverandre i Å. Tiden går så fort. Jeg er helt travel hele tiden i det siste, og derfor har jeg ikke fått tid til å skrive til deg. Hvordan har du det? Hvordan går det med bedriften? Si meg, er Malene ok? Jeg var alvorlig bekyrmet for henne da hun forstuet ankelen sin da vi var på fjelltur sammen. Jeg håper hun har det bra nå. Husker du da jeg fortalte deg om mine planer for å reise til Mongolia? Det er drømmen min å gå dit en dag. Nå har jeg en fløtt anledning til å reise til dette landet. Det viser seg at vennen min skal lage en dokumentarfilm om et spesifikk samfunn som lever der. De kalles “Dukha”. Vennen min visste om min forkjærlighet for dette landet så han spurte meg om jeg vil assistere ham og lage denne filmen sammen. Jeg var forbauset, tenkte ikke så mye og jeg villig aksepterte proposisjonen sin. Jeg er frykt for slikt ansvar samstundes. Jeg har mer erfaring i fotografering enn i filmproduksjon. Dette er kjempestor utfordring for meg. Allikevel, skal jeg forberede meg anstendig og skal gjøre mitt beste. Vi flyr dit i Juli og sannsynligvis oppholder oss for 3 måneder. Jeg gleder meg til denne reisen. Runar, vil vi møte før jeg går dit? Jeg vil gjerne vise deg minst en del av polske fjell. Besøk meg når som helst du vil. Her er alltid litt plass for deg i beskjedent huset mitt. Jeg venter på ditt svar. Vennlig hilsen, Dawid