Folk: et "løst" begrep som kan være hvilken som helst ubestemte gruppe av mennesker: "Indianerne er et nordamerikansk folk", "folk flest bor i Kina", "hva skjer, folkens?" Menneske: et veldig nøytralt uttrykk som (som oftest) refererer til oss som en art: "Det er 7 milliarder mennesker på jorden", "Homo sapiens er latin for «tenkende menneske»" Person: viser til mennesket som et enkeltindivid. "En person med lærevansker", "Mennesker utvikler personlighet og identitet", "Én person ble skadet i ulykken". Jeg ville sagt: "Hva er forskjellen mellom folk, menneske og person?", men "mellom" er rett ord å bruke i denne sammenhengen.

Spørsmåler

Hvem er du? Jeg er Josh.
Hvor bor du? Jeg bor i Australia.
Hvorfor lærer jeg norsk? Jeg liker å lærer norsk.
Har du bror noen brødre? Jeg har ikke bror ingen brødre, men jeg har to søstre. Eller:
Har du mange brødre? Jeg har null bror ingen brødre.
Hva Hvilken farge er har huset ditt husen? Huset mitt (evt.: <em>mitt hus</em>) er blått. Det blåe huset er mitt.

---

Spørsmål
Hvem er du? Jeg er Josh.
Hvor bor du? Jeg bor i Australia.
Hvorfor lærer jeg norsk? Jeg liker å lære norsk.
Har du noen brødre? Jeg har ingen brødre, men jeg har to søstre. Eller:
Har du mange brødre? Jeg har ingen brødre.
Hvilken farge har huset ditt? Huset mitt er blått. Det blå huset er mitt.

---

Veldig bra, Josh. Merk at gerund-formen "I like learning", på norsk, oversettes til "jeg liker <em>å lære</em>". Man bruker flertallsformen av substantiver selv om det er snakk om ingen.

"Blåe" er en klammeform av "blå", og derfor vil jeg på generelt grunnlag fråråde deg å bruke denne formen. Det er derimot vanlig å <em>si</em> f.eks. "blåe øyne" (særlig på dialekt).

 

Very good, Josh. Please take note that the English gerund translates from "I like learning" to "jeg liker <em>å</em> lære" ("I like to learn") in Norwegian, as present continuous tense isn't expressed in the same way. As particular as it might seem, one uses the plural form when talking about quantites of nothing.

"Blåe" is permitted in Norwegian grammar, but it is debated whether it should be accepted or not, hence why I'd advise you to consecquently avoid it, and stick to the generally recognised form: "<em>blå</em>".

Marina

Kommunismen

Romania er et demokratisk land nå, og jeg synes at jeg er heldig å som lever i fred (og) i et demokrati. Jeg er fri til å gjøre det (som) jeg ønsker (evt. <em>vil</em>).
Rumenere har levd i kommunism i 22 år (Romania har vært kommunistisk i 22 år),  men jeg var for liten for å huske noe. Foreldrene mine og de eldre generasjonene har fortalt meg (noe) om hvordan det var den gangen. Ingen sa noensinne at de hadde det bra da. Det var vanskelig. 

Faren min har fortalt meg at de ikke kunne kjøpe mye mat, for den ikke var nok for det var ikke nok til alle. Det var få butikker, og folk måtte stå i veldig store lange køer i mange timer.
På tv var det bare programmer om Ceausescu og klokka 20.00 ble de avbrytet avbrutt.
Ingen fikk lov til å si noe galt om Ceausescu, ellers var ble de pågrepet.
Én ting som kanskje var bra da, men som vi ikke har nå er at Det var kanskje en god ting den gangen, som det ikke skjer nå: alle fikk en arbeidsplass da når de var ferdige på skolen.
I 1989 ble var folk lei av Ceausescu, lei av å være redde for å si det hva de mente, og for å gjøre det de ønsket seg ville. Befolkningen startet en revolusjon og Ceausescu og kona hans var ble drepte den 25. desember 1989 - akkurat om på første julaedag. Folk pleier å si at vi ikke har det bra nå fordi vi drepte dem i på juledagen.

---

Kommunismen
Romania er et demokratisk land nå, og jeg synes at jeg er heldig som lever i fred (og) i et demokrati. Jeg er fri til å gjøre det jeg vil.
Romania har vært kommunistisk i 22 år, men jeg var for liten for å huske noe. Foreldrene mine og de eldre generasjonene har fortalt meg om hvordan det var den gangen. Ingen sa noensinne at de hadde det bra da. Det var vanskelig.
Faren min har fortalt meg at de ikke kunne kjøpe mye mat, for det ikke var nok til alle. Det var få butikker, og folk måtte stå i veldig lange køer i mange timer.

På TV var det bare programmer om Ceausescu og klokka 20.00 ble de avbrutt.
Ingen fikk lov til å si noe galt om Ceausescu, ellers ble de pågrepet.
Én ting som kanskje var bra da, men som vi ikke har nå, er at alle fikk en arbeidsplass (en jobb) når de var ferdige på skolen.
I 1989 var folk lei av Ceausescu, lei av å være redde for å si hva de mente, og for å gjøre det de ville. Befolkningen startet en revolusjon og Ceausescu og kona hans ble drept den 25. desember 1989 - akkurat på julaften. Folk pleier å si at vi ikke har det bra nå fordi vi drepte dem på juledagen.

---

En veldig bra tekst, Mirelia, som forklarer godt hvordan det er å leve hos deg. Norsken din er veldig god, bare noen få vanskelige formuleringer, men det er likevel lett å forstå hva du mener. Merk passiv form "å <em>bli</em> drept", i stedenfor "<em>var</em> drept"

Look like: "se ut som" Du ser ut som Brad Pitt! In that case: "i så fall" I så fall er det uttrykket riktig. *Noen ganger kan "da" og "i så fall" brukes om hverandre, men vanligvis oversetter en "in that case" med "i så fall".

likheter mellom tysk og norsk

da Siden jeg snakker tysk, bruker jeg mange tyske ord- og uttrykksformer [1] på norsk. (men) [2] det kan derimot bli problematisk, særlig hva (evt. <em>når det kommer til</em>) grammatikk og ordstilling angår  [3]. Hva burde jeg gjøre for å takle dette problemet?

---

Likheter mellom tysk og norsk

Siden jeg snakker tysk, bruker jeg mange tyske ord- og uttrykksformer på norsk. Det kan derimot bli problematisk, særlig når det kommer til ordstilling og grammatikk. Hva burde jeg gjøre for å takle dette problemet?

---

[1] Jeg går ut fra at du mener at du <em>oversetter direkte</em> fra tysk til norsk, når du sier at du "bruker tyske ord på norsk", ikke at du sier tyske ord, istedenfor norsk, som setningen din antyder.

[2]En setning bør aldri begynne med ordene <em>og, men, eller, for</em> da disse brukes til å binde sammen setninger (konjuksjoner).

[3]"hva ... angår" er ikke feil, men høres noe kronglete ut. "Når det kommer til" eller bare "angående" har samme betydning, men er noe enklere.

<em>Personlig mening: Jeg synes "ordstilling og grammatikk" </em>har bedre flyt enn<em> "grammatikk og ordstilling", og har derfor byttet om på disse.</em>

<em>
</em>

<em>Språk kan bare læres på en måte: ved å praktisere det. Ved å lese, lytte og snakke lærer du snart hvilke idiomatiske uttrykk norsk har, og hvilke som er felles med tysk! Lykke til!</em>

"Å snakke over hodet på en" er et uttrykk som betyr å snakke på en slik måte, ofte for vanskelig, at noen ikke forstår hva du mener. "Sjefen snakket over hodet på arbeiderne" betyr at arbeiderne ikke skjønte hva sjefen sa.

Jeg skal søker ny læreren. 

Jeg har norskleksjonen en gang i uken.
Mmen læreren min skal (<em>begynne å</em>) arbeide på japansk-kontoret fra April av.
Og hHan skal ikke ha leksjonen lenger.

Jeg må (<em>søke</em>) finne en ny læreren som kan lære meg norsk.

 

---

 

Jeg søker ny lærer.

Jeg har norskleksjon en gang i uken, men læreren min skal begynne å arbeide på japansk-kontoret fra april av. Han skal ikke ha leksjonen lenger.

Jeg må finne en ny lærer som kan lære meg norsk.

 

---

 

Veldig bra! Merk at ordene <em>men</em>, <em>og</em>, <em>eller</em> og <em>for</em> aldri skal stå først i en setning, og foregås vanligvis at et komma. (Disse kalles konjuksoner, og binder sammen setninger). Måneder får ikke stor forbokstav på norsk: 20. juni, 15. mars.

Du bør legge til <em>begynne</em> før <em>å arbeide,</em> for å understreke at det er noe som skjer i fremtiden (ikke ennå). <em>Søke</em>, <em>lete etter</em> og <em>finne</em> er alle synonymer som betyr det samme, men i denne sammenhengen er <em>finne</em> mest naturlig å bruke.