Om esperanto

Hei! Vær så snill å korriger mine feil. Tusen takk!

Denne uken prøvde jeg å studere esperanto.
Jeg aldri tenkt på å studere språket, men en mann spurte meg om jeg kunne lage en video om det.

Esperanto dukket opp som en forsøk å skape et internasjonalt språk, som er lett å studere for alle mennesker. Men faktisk er det kun lett å studere for mennesker som snakker europeiske språk: engelsk, tysk, spansk, russisk etc. For japanere, kinesere, arabere osv. er det et totalt nytt og fremmed språk. Selv om det er mye enklere å studere esperanto enn et “reelt” europeisk språk.

For hundre år siden var språket veldig populært i Europa (spesielt i Tyskland) og i tidligere Sovjetunionen. Etter den første verdenskrigen trodde flere mennesker at en ny epoke av den forente menneskeheten hadde begynt og esperanto kunne bli brukt som et verktøy  ("a tool" fits better here) til foreningen. Flere forfattere, politikere og offentlige personer studerte språket. Blant andre: Fridtjof Nansen. Men for totalitære regimer fra (if you mean from the thirties) trettiårene var språket ubrukelig. Stalin og Hitler tenkte på esperanto som om et verktøy bestående av fiendtlige elementer. Og esperantiske organisasjoner i disse land var under stort press. Andre verdenskrig var et tungt slag mot esperanto. (This sentence sounds unnatural, I'm not sure what you mean)

Etter krigen, ble engelsk et internasjonalt språk. Kald krig forbedret heller ikke forholdet til språket. Ny epoke av Internett gir gode muligheter for esperanto, selv om engelsk fortsatt er det fremste/største internasjonale språket.

Selv om jeg tenker at det ikke er realistisk å gjøre esperanto til et internasjonalt språk nå, synes jeg at det er en kjempegod idé, og land og regjeringer bør i det minste tenke litt på det.