Henrik Ibsen i München, andre stasjon: Schellings gate 53

Schellings gate er en kjent gate i München. Det er ganske folksomt der. Det fins mye er mange fotgjengere, syklister, biler og busser på veien. Universitetet med mere enn 50 000 studenter er ganske ligger i nærheten og til den tekniske høyskolen med ytterligere 37 000 studenter er det også heller ikke så langt. Det fins mye mange bokhandlere, klesbutikker, kafeer og kneiper pub-er. (Man kan si kneipe på norsk, men det har en litt negativ betydning. ref. bokmålsordboka: "enkelt, tarvelig bevertningssted")

I tidens løp bodde mye mange berømte personer på i denne gaten eller hadde her sine studioer her, blant annen kunstmaleren Wasily Kandinsky og forfatterne Ringelnatz, Carossa, Wedekind, Kästner og Andersch. Men også den mest dysterre tiden av byens historie er knyttet til denne gaten, for i på midten av 1920-tallet var her nasjonalsosialistenes hovedkvarter her. Også det forlaget Ehret forlaget hadde sitt sete her. De forla Hitlers ideologisk manifest <em>Mein kampf</em> og gav ut avisen <em>Völkischer Beobachter</em>, nazibevegelses antisemittiske og militaristiske kampbladet.

Henrik Ibsen bodde i huset med nummeret 30. Men senere ble nummereringen forandret og huset ble tiltalt tildelt husnummeret 53. Bygningen som star står der idag kunne kan kanskje være kanskje 20 år gammel og er sannsynligvis oppført i den såkalte postmoderne stilen. Det er ikke absolutt nødvendig å like denne stilen (Grammatisk riktig setning, men ikke noe en nordmann ville skrevet). I første etasjen er det en et bankkontor. Men heller ikke her fins noen som minner om den norske forfatteren.

Neste stasjonen vil ble bli Maximilians gate. Allerede på vei dit sier min magefølelsen sier min at jeg vil finne der noen der som fremkaller minner om den norske forfatteren.

Henrik Ibsen i München, tredje stasjon: Maximilians gate 32

Når man snakker om Maximilians gate, er den første tanken som går gjennom hodet sannsynligvis som i dag at her ligger her byens dyreste butikker. Utover Forøvrig, fordi München er den dyreste byen i Tyskland, er denne gaten utvilsom også den dyreste i helte landet.

Gaten ble planlagdt i på 1850-tallet under kongen Maximilian II som en bred aveny til for å representere makten hans. Alle husene måtte bli bygget i den samme stilen, den såkalte Maxiliansstilen som hadde forbilder i den engelske tudorstilen. Allerede i på denne tiden møtte stilen stor sterk/mye kritikk, og den ikke har ikke spredd seg ut etterpå. Derfor, selv om husene i Maximilians gate er sannsynligvis verken er særlig vakre eller praktiske, er de i det minste enestående i verden.

Etter to års opphold i Italia flyttet Ibsen til huset med nummer 32 i denne gaten. Han bodde i den andre etasjen og vinduene til leiligheten sin hans vendte ut mot en sidegate. Der er det en minneplate (her kan du gjerne bruke "minnetavle" istedenfor, det høres ganske litt bedre ut og er mer likt Tafel på tysk :)) over han straks rett på hovedfasaden mot Maximilians gate. Endelig finner jeg noe som gir minner om den norske forfatteren, jeg er svært fornøyd! Teksten på platen er litt gammeldags og omstendelig, istedenfor "norsk" sier den "nordisk" og "dikter" istedenfor "forfatter". Den er formulert slik:

"I dette huset bodde Henrik Ibsen i årene 1885 til 1891. Til minne om den nordiske dikteren dediserer byens kommune denne plataen. (Siden du bruker -en ending tidligere i teksten)"

Henrik Ibsen i München, første stasjon: Schønfelds gate 17

Schønfelds gate var allerede i den på andre halvdelen av 1800-tallet et en heller dyrt beliggenhet. I 1871 kjøpte århundrets mest kjente bedragerinnae Adele Spitzeder huset nummer 9 i denne gate. Det var det første av mange dyre hus hun kjøpte til for å investere pengene som hun hadde fått av ofrene sine. Men når Ibsen flyttede flyttet inn i nummer 17 i 1877 satt hun allerede i fengsel.

I dag er Schønfelds gate er parallell med den fæle Von-der-Tanns gate som ble bygget av nasjonalsosialistene i på 1930-tallet og gjort ennå bredere under 1960- og 1970-tallets trafikkplanlegging. Likevel er Schønfelds gate helt rolig. Det nåværende nummer 17 er sikkert ikke huset som Ibsen bor bodde i. Det er en smukk pen/vakker/flott leiegård som kunne kanskje kan være hundret år gammel. Det ser ut at det ble sanert med stor satsing Det ser ut som om gården er kraftig rehabilitert/oppusset. Foran huset er det for tiden en bygging gravearbeider på fortauet med en liten gravemaskin. Tilsynelatende skal innbyggerne beboerne skulle få et raskere internett.

Ganske i nærheten finnes er det den såkalte engelske hagen, en et parkanlegg som er større og eldre selv enn selv den berømte Central Park i New York.

Men det finnes ingenting som minner om at her bodde tidligere bor her en av de viktigste forfatterne fra 1800-tallet.