22.07
I dag er en tung minne-dag for Norge, vi sender tenker til norden i dag.
I morges jeg vak og tenkte, jeg vil spiser brunost. Vi har kommet hjem fra Norge en uken siden, og den er den først gång i mitt liv jeg tenkte på brunost uten innflytelse i morges; en kan sier mitt kjærlighet for brunost er ganske nyt. Den først gång en spiser brunost, hvis en tenker, det er ost, det går dårlig. Hvis en skal tenke, den er ikke ost, det passer bra. Brunost småker lik cajeta, som vi spiste når jeg var barn i Mexico: cajeta er en karamell-saus, lik en dulce de leche, legget med gjetemelk. Brunost er tykk cajeta. Der finnes en brunost som smelter mer, stykke etter stykke, hver dag i vår kjøleskåp her. Alle passer bra for nå men en dag vi vil komme til slut. Nå at vi er tilbake i Frankrike, vi tenker og snakker hver dag om slekt, om Jæren, om Nordhavet og steinene, om komler, vind og torv, om Arne Garborg. Om sauer, om fjellen; om klart lyset. Norge tar puste. Norge var for minne et raskt dyppet i bergenvann, så kaldt blød sluter å rø; et øyeblikk og alle begynner nyt. Vi kommer ut fra en andre tunnel og fjellene har forandret, nå de er sympatiskt grøne troll, to kilometer siden de var sky-høy gjerdene langt veien. Vi kjører langt en andre fjord og plutselig vår liten dansk leiebil var en dverg gjenomm kjempe steinene. En vei med en fil bøyer seg rund fjellene, faller og klattrer, og sakter seg når sauer kommer å gni av veiens sine gelender. Været er ikke god for blåbær, sa Eirik. Vi gikk i bilen fra Kopenhavn til Sverige, til venner nære Rakkestad (hei Simen!) og Ås, til Jæren langt kysten, siden tilbake til Oslo fra Rogaland på fjellen i Telemark. Vi sette på land og skogbrann, pølser og Hitlers sine tenner, vi spiste moreller, norske jordgubbar, dikt og blåbær, vår skygger krysset Oslofjorden fra Moss og vi sniffet tjære-mørk stavkirker, vi vandret gjennom Bygdøy Folkemuseum og elsker nå Roxmans sine potet kaker. De sier her i Frankrike, ’un goût de pas assez,’ jeg føler samme om vår reisen : den småker lik ikke nok, vi er hungrig for den neste gång.
Search from various English teachers...
Corrections · 4
0
Hei Cathy, opp på Preikestollen :) tusen takk for hjelp! Ingen unnskyld, teksten er forlang og italki kan ikke klarer langt tekster vel. For den nesten gång jeg vil prøve å skrive mindre, jeg er altid imponert om Norge, min grammatik var full og farget om jærsk :) Takk!
0
Unnskyld, ser at alt jeg retter nå er svart og at ingen av setningene jeg var usikre på er understreket. Skal prøve igjen. Har litt dataproblemer ser det ut til. Beklager
0
Jeg har ikke rettet alt da jeg var usikker på noen av setningene (har strekket under dem). Tror jeg skjønner hva du prøve å si men sånn i tilfelle lot jeg være å rette dem. Bare si om du vil at jeg retter mer eller forklarer nærmere. I dag er en tung minnedag for Norge, vi sender våre tanker til Norge i dag.I morges våknet jeg og tenkte, jeg vil spise brunost. Vi kom hjem fra Norge for en uken siden, og det er den første gangen i mitt liv jeg tenkte på brunost uten innflytelse i morges?; en kan si min kjærlighet for brunost er ganske ny. Den første gangen en spiser brunost og tenker at det er ost, så går det ikke bra. Det hjelper å tenke at det ikke er ost. Brunost smaker som cajeta, noe vi spiste da jeg var barn i Mexico: cajeta er en karamellsaus, som dulce de leche, laget av geitemelk. Brunost er som en tykk cajeta. Det finnes en brunost som smelter mer, bit for bit, hver dag i vårt kjøleskap her.Alle passer bra for nå men en dag vi vil komme til slut? utydelig setning. Nå som vi er tilbake i Frankrike, snakker vi om slekten vår hver dag. Vi snakker om Jæren, Nordsjøen og steinene. Om komler, vind og torv, og om Arne Garborg, sauer, og fjellene, samt lyset. Norge tar pusten fra oss.
0
Norge var for minne et rså kaldt blød sluter å rø; et øyeblikk og alle begynner nyt.? Vi kommer ut fra en annen tunnel og fjellene er forandret, nå er de er snille grønne troll, for to kilometer siden var de var skyhøye gjerder langs veien. Vi kjører langs en annen fjord og plutselig var vår lille danske leiebil en dverg gjennom kjempesteinene. En svingete vei snor seg rundt fjellene, faller og klatrer, og sakter seg når sauer kommer å gni av veiens sine gelender?. Været er ikke godt for blåbær, sa Eirik. Vi kjørte fra København til Sverige, til venner som bor nær Rakkestad (hei Simen!) og Ås. Til Jæren langs kysten, så fra Rogaland tilbake til Oslo via fjellene i Telemark. Vi sette på land og skogbrann, pølser og Hitlertennene, vi spiste moreller, norske jordbær og blåbær. Våre skygger krysset Oslofjorden fra Moss og vi sniffet tjære-mørk stavkirker, vi vandret gjennom Bygdøy Folkemuseum og elsker nå Roxmans sine potetkaker. Her i Frankrike sier de, ’un goût de pas assez’. Akkurat det samme føler jeg om vår reise : den småker lik ikke nok, vi er hungrig for den neste gång.
Want to progress faster?
Join this learning community and try out free exercises!
Don’t miss out on the opportunity to learn a language from the comfort of your own home. Browse our selection of experienced language tutors and enroll in your first lesson now!
Start Learning Today
