2. juni Regnet er alltid med oss her hver dag og snegler spiste hver solsikkensblad. Men vi vil komme til Norge å se solen snart; i uken jeg snakket med vår norske-familie fra fortiden. Eirik er 90 år gammel; Stig, min skjerm-venn hjelpet meg å finne hans telefonnummeret på gule sider, og har fortalt at det er bedre å sende SMS før ringer. Etter, jeg har ringet, hjerten i munnen, som de sier i engelsk eller fransk, jeg glemmer. Kanskje det skulle være som Roots, å snakke med slekten min fra mange år siden, kanskje vi ville føle noen kjempesterk, størrer enn språk, kanskje han ville se ’hvorfor gikk dere utifra, kom tilbake hjem nå’, kanskje alle det er sant. Men jeg er så lei at jeg ikke forstod ham, Stavanger-språket hans, bondens-dialekter hans, er forskellig fra Oslo-språk og min baby-norsk var lik en minibanken når en setter i debetkortet men ingen penger kommer ut. Vi vil gå i fly først til København å hilse på Gabriels dansk skolan-venn, etter vi vil ta leiebilen og går på nord, til Älmhult å hilse på Malins moren, til Hovs Haller å hilse på døden og Båstad for treskør. Helle og Mattias har en motocross arrangement fornord, jeg er trist vi ikke vil se dem, kanskje bare en natten. Til slut, til Varhaug. Vi ikke vil ta med ost fra Frankrike, ost i varme bilen er forbudt. Hva kan vi bringe til vår norske-familie?