Hva gjør meg ulykkelig? Herved ønsket jeg å dele mine tanker slik at jeg kunne få visse svarer selv fra min egen refleksjon. Mitt hoved spørsmål er: hvorfor kaller jeg meg ulykkelig? Mitt liv er fyll av alt som kreves å fornøye mine grunnsaklige behover. Jeg har alt, hva man kan kjøpe. Jeg kan kjøpe alt jeg trenger og det hva jeg ikke kan kjøpe, trenger jeg heller ikke. Hva ville jeg oppnå, vet jeg helt ikke. Jeg setter ingen pris på dette hva jeg har oppnådd allerede, fordi mest av mine oppnåelser har jeg ikke bruk av. Noen av dem skal glemmes straks eller er glemt allerede godt nok. Men hva et det årsaket å være så pinlig uten synlig grunn? Hva gjør mennesker lykkelige generelt? De er lykkelige, når de får det som de ønsker. Og jeg? Jeg er uten ønsker. Nei, det går jo ikke. Det er jo ikke nok å akseptere at jeg mangler lyst til å gjøre noe eller få noe eller bli noen, for å ha problemet løst... Hva kun forandres? Men neste spørsmål lar jeg til neste innlegg!