Skolehverdagen? Idag er jeg veldig skuffet og jeg angrer meg. Og jeg trenger å fortelle det noen, men der er ingen hjemme bortsett fra meg. Hvorfor ikke skriver om dette her? Jeg gjør leksehjelp. For noen uker siden måte eleven min forberede et foredrag på engelsk. Foredraget skulle være en bokpresentasjon. Det var den ideelle oppgaven for henne, fordi hun liker ingenting mer enn å lese. Hun er en ganske stor Twilight fan og derfor hadde hun bestemt seg å gjøre en presentasjon om forfatteren Stephenie Meyer og Twilight serien. Hennes øyne var lyset av entusiasme når hun fortalte meg om livet av Edward og Bella, om vampyrer og varulver. (Det var veldig interessant og kanskje må jeg likevel begynne å lese serien nå ;-) ). Hun vet faktisk alt om Twilight og om forfatteren. Nå og da måtte jeg stoppe henne og minne henne om at hun ikke kunne skrive en hel doktorgradsavhandling om Twilight, fordi hun bare hadde fem minutter å snakke. Dessuten hadde vi jo bare begrenset tid til å skrive. Så spurte jeg henne hva var de vesentlige og vi noterte nøkkelord. Deretter skriv hun teksten og jeg korrigerte om de var nødvendig (hun er dyslekstisk). Etter to timer hadde vi en tekst med en begynnelse og en slutt og de var bra. Den neste engelske leksjonen ble kansellert, og det var en fordel, fordi det ga oss en ekstra time å trene å gi presentasjonen. Ingentin kunne gå galt. Idag spurte jeg henne hvordan foredraget gikk. Hun var skuffet. Læreren hadde anklaget henne for å skrive av alt på internett og han hadde gitt henne dårlig karakter. Jeg er så trist for henne og så sint på læreren!