Fjelltur til Szklarska Poręba - Del 3 Jo nærme jeg beveget meg mot toppen desto skinte sola bakfra fjellet og skogen, til slutt havnet jeg i et åpent sted, og på midten står det et hotell få meter borte. Jeg følte meg at jeg ikke orket å fortsette til tross målet stod rett foran meg. Jeg ble kald og varm samtidig, ørnene mine frøs skikkelig mens kroppen min svetter. Vinden blåste sterkt og gjenskinnet fra snøen var lysende at jeg har behov å dekke hodet mitt med kåpen. Det var farlig at jeg ikke hadde på meg passende utstyr og verktøy. Etter at jeg stakk innom hotellet så fikk jeg kvalm, jeg ble i toalettet og drakk masse vann. Heldigvis var det en kantine hvor jeg kunne hvile sittende og spise av smørbrødene jeg hadde pakket tidligere. Jeg hadde planlagt å gå over grensen til Tsjekkia men jeg syntes at jeg ikke kunne overleve det, så da jeg følte meg bedre, stakk jeg nedover fjellet. Det var vanskelig å forestille meg at å vandrere i fjellet er jo å risikere helsen. Tiden gikk sannsynlig kjapp, jeg hadde bare 2 timer før toget reiste av gårde tilbake til Wrocław. Hva gjorde jeg? Mon tro? -Å bygge en snømann selvfølgelig, jeg har aldri i mitt liv bygget en snømann før. Så kjøpte jeg et par hanske, og utpekte jeg et sted på kartet og startet å bygge en snømann helt spontant ved gata foran togstasjonen. Ganske utforende! tenkte jeg, fordi snøen kunne ikke bare klemme seg og lime fast sammen som leire, så bygde jeg et grunnlag ved å forme en gigantisk snøball på bakken, og etterpå, stablet jeg en etter en oppå hverandre. Løvene har akkurat fallet ned fra trærne måned før, så klippet jeg noen kvister og stakk inn i ballen som simulerte hendene til snømannen. Til slutt omgav jeg hele bakken og snømannen men mer kvister for å forme et julekort til venninna mi. Jeg skrev navnet hennes og tok mange bilder som overraskelser til henne. Før jeg dro tilbake, tenkte jeg "Jeg ville ikke ødelegge verken min", derfor bestemte jeg meg for å endre ordene til Wesołych Świąt, som betydde god jul på polsk. Det var en gave for alle som skulle passe forbi tilfeldig, uten grunne. Langs veien tilbake så sov jeg litt. For en slitsom likevel fascinerende reise.