Et brev til en gammel venn Hei ____! Dette er Lidia. Jeg har tenkt å skrive deg et brev i lang tid, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det siden min norsk er ikke så god som den pleide a være. Jeg ville gjøre det, fordi jeg hadde mange drømmer om Norge i de siste 8 årene og du var alltid i dem. I går kveld drømte jeg om et klassemøte som fant sted i vår gamle skole og av alle folk der, snakket jeg med deg, derfor ville jeg skrive til deg. I 8 år siden jeg kom tilbake til Polen, savner jeg Norge hver dag. Alt minner meg om tiden jeg var der og folkene jeg var venner med, spesielt når det regner. Da tenker jeg alltid på å flytte tilbake til Stavanger, fordi jeg føler at mitt hjem er der, selv om jeg er omgitt av mange flotte mennesker nå. Siden jeg dro til Polen var jeg to ganger i Norge: i sommer 2015 og i sommer 2017. Jeg tenkte på dere hver dag da jeg var der, men jeg hadde for mye angst til å møte opp på grunn av hvor mye tid som gikk siden vi sist så hverandre. Jeg vil gjøre mer arbeid for å lare norsk for å snakke det komfortabelt igjen og for å møte dere alle igjen en dag. Selv om det er skummelt, ville det vare veldig viktig for meg, fordi jeg forlot en del av meg i Stavanger. Mitt liv i Polen er greit, men dette året var veldig tøft. Jeg kan fortelle deg mer om det i neste brev. Nå prøver jeg å få mitt liv til å gå i best mulig retning, men for nå går det sakte. Til tross for det tror jeg alt kommer til å bli bra i fremtiden. Jeg tenker på å studere enten koreologi eller japanologi, fordi jeg er veldig interessert i disse regionene. Jeg vil gjerne bo der en dag, men jeg vil leve i Norge like mye så jeg vet ikke hva jeg skal velge. Jeg har fortsatt litt tid til å bestemme meg, så jeg skal se hvor beina tar meg. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du har hatt det i løpet av de 8 årene, og hvis du husker meg. Har du fortsatt kyllinger i hagen din og spiller du fortsatt piano? Igjen, jeg savner dere mye. -Lidia