Oppsigelse

Korreksjon

Mer naturlig

Lykke til videre!

Se kommentar i eget notat — her kommer teksten med forslag til endringer:

Oppsigelse

Jeg har jobbet i det samme firmaet i ett år, men for to uker siden bestemte jeg meg for å si opp stillingen/levere min oppsigelse . Det (har vært ELLER)/er en fin jobb, godt betalt og med veldig hyggelige medarbeidere, men den var ikke helt riktig for meg. Jeg tenkte veldig mye på dette før jeg tok beslutningen, og kom til slutt frem til at jeg ikke (lenger) kunne lyve for meg selv - jeg måtte endre noe i mitt liv. Jeg skal altså jobbe (der i) to uker til, som det står i kontrakten min, men så skal jeg avslutte dette kapittelet.

Jeg bestemte meg for dette fordi jeg trenger å jobbe med noe som jeg liker og som jeg kan, og vet. Penger er ikke alt som vi trenger, (ikke sant)/er det vel? Det var ingenting som var dårlig (på-->gir en litt annen betydning enn med/ved; jeg er ikke helt sikker på hvilken betydning du var ute etter)/med/ved jobben, den var bare ikke bra nok. Jeg må ha noe jeg kan trives med og noe som kan være ikke kun en jobb, men også en lidenskap. Dette er en veldig skummel tid for meg, men jeg (tror)/har tro på meg selv og jeg* håper at jeg skal finne den ene tingen som jeg vil elske å gjøre. Eller er jeg for optimistisk?

* Enten "jeg har tro på meg selv og håper jeg skal finne..." (uten komma) eller "jeg har tro på meg selv, og jeg håper at jeg skal finne..." (med komma).

Hei! Du skriver godt og jeg er enig i de fleste av forslagene du har fått fra Andreas — tenkte bare å tilføye enda noen flere, siden norsken din allerede er på et såpass høyt nivå.

Når det gjelder verbets form i første setning, fungerer det ikke helt med preteritum perfektum slik setningen står (selv om det stemmer at denne formen skal brukes om noe som har skjedd før noe annet i fortiden). Isolert sett kunne vi få setningen til å bli korrekt ved å erstatte "og" med "da", for eksempel slik: "Jeg hadde jobbet i det samme firmaet i ett år da jeg bestemte meg for å si opp/levere min oppsigelse." 

Men i og med det ut ifra sammenhengen kommer frem at oppsigelsestiden ennå ikke er over, og at fortelleren altså fremdeles jobber i stillingen, kan det synes mer naturlig å omformulere setningen (i tråd med forslaget fra Andreas) ved å erstatte "og" med "men". Da må vi imidlertid bruke presens preteritum (fordi det da er snakk om en tilstand som begynte i fortiden og fremdeles varer i nåtiden). For eksempel: "Jeg har jobbet i det samme firmaet i ett år, men (bestemte meg for å si opp stillingen for to uker siden." Etter mitt syn, ville det nok være enda mer naturlig å angi tidspunktet for avgjørelsen tidligere i setningen: "Jeg har jobbet i det samme firmaet i ett år, men for to uker siden bestemte jeg meg for å si opp stillingen"

Med endring til presens perfektum i første setning, blir det også naturlig å fortsette neste setning med presens perfektum: "Det har vært en fin jobb" — eller rett og slett bare bruke presens (siden det ser ut til at du mener at  jobben objektivt sett er og blir fin, og vil fortsette å være det, selv om den ikke var noen perfekt match for fortelleren).

I mine videre forslag til endringer, har jeg valgt preteritum i setningen som følger etter der igjen.

Det ble visst ikke plass til den korrigerte teksten i sin helhet her, så den kommer i eget notat :)