En (konversasjon)/samtale (<-- mer naturlig norsk språk)

Hvordan går det?

Takk, ganske bra. (Og du?) Og med deg?*

Også ganske bra, takk. Hvordan kommer du deg til norskkurset?

Jeg tar bilen, og du?

Jeg går til fots. / Jeg spaserer. / Jeg går.

Hvor gammel er du?

Jeg er 21 år gammel. Hvor gammel er du?

Jeg er 23 (år), men (jeg) blir snart 24 år. (<-- Not necessary to repeat "år", as it is implied by the context. It is also natural to omit "jeg" in this sentence.)

Skal vi ta en kopp kaffe sammen etter kurset?

Beklager, jeg har ikke tid. / Beklager, men det har jeg dessverre ikke tid til. (<-- More polite)

*Although I have seen this question/answer written the same way that you have here, in a Norwegian textbook for foreigners (and you might hear it in informal conversation), at least to me, this does not sound completely logical, as the pronoun in the answer doesn't correspond with the pronoun in the question. Here are 2 sligtly different examples of the same conversation, just to illustrate my point: 

A)

- Hvordan går det med deg?

- Takk, ganske bra. Og med deg?

B)

- Hvordan har du det?

- Takk, ganske bra. Og du(, hvordan har du det)?