En blå silhuett. Trenger kritikk. En krøpelig sjel med blå silhuett, Mot frost i morgengry. Alene... Fortapt Vandrer blant høye, sorte trær. Følger de vakre, hvite. Lokkes dypere, Trangere inn i mørkets gap. Ensom. Legeme av is, Fanget. Et gitter av følelser, Stengt inne. Den andre siden, Blender deg blind. Tom Et evig skuespill, fortapt. Knust i biter, Og kastet. Piken i speilet, Med døde øyne. En blå silhuett, Fortapt, Ensom, Tom. Nå sort Mot en blodrød, Sørgende, Nattehimmel. Kanskje rart å skrive på norsk når jeg er norsk. Men trenger kritikk. Kan jo alltids bli bedre innen sitt eget språk.